The editors of Etikk i praksis are pleased to introduce six papers in this open-themed issue for the journal’s 10th year anniversary.

Dette nummeret av Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics er kommet i stand i stafettpinneskiftet mellom avtroppende og påtroppende redaksjon. Vi byr på bidrag fra et variert utsnitt av det mangfoldige forskningsfeltet som omfattes av anvendt etikk. Tematisk er det bredde i utvalget, men felles for alle bidragene er at de drøfter svært relevante tema som også er til stede i offentlige medier.

Temanummer om «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksisHøstens utgave av Etikk i praksis er et temanummer om «etikkbølgen» innen yrkesutdanning og -praksis, altså tendensen til å gjøre etikk til et eksplisitt tema for fag, kurs, kodekser og retningslinjer innen ulike profesjoner og utdanningsløp. Den tematiske delen består av fire artikler som omhandler ulike yrkesgruppers møte med «etikkbølgen». I den åpne delen har vi to artikler: en som drøfter vårens store profesjonsetiske slag i norsk politikk, nemlig fastlegenes reservasjonsrett, (...) og en som tar for seg en ofte oversett side ved global rettferdighet, nemlig de fattige landenes forpliktelser. (shrink)

Siden 2007 har HOD og KS satset store ressurser på prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hensikten med prosjektet har vært å heve de ansattes etiske kompetanse, og ett av de iverksatte tiltakene har vært å etablere refleksjonsgrupper i etikk. Denne artikkelen er basert på en evaluering av arbeidet i refleksjonsgruppene med fokus på hvordan etikkveilederen, også kalt fasilitator, beskriver arbeidet i gruppene. Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan arbeidet med etikk-refleksjon (...) foregår, samt å diskutere om måten det arbeides på kan forventes å bidra til etisk kompetanseheving blant gruppemedlemmene. Vinteren 2012 gjennomførte vi fokusgruppeintervju i åtte kommuner med ansatte fra ulike deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ett intervju i hver kommune, til sammen 33 personer. Data ble analysert og fortolket i tråd med hermeneutisk metode. Resultatene viser at de i refleksjonsgruppene diskuterer alt fra verdier, begreper, fiktive case, dilemmaer til vanskelig situasjoner fra egen praksis. Refleksjonsmetodene varierer i spennet fra fri diskusjon til en strukturert samtale. Fasiltatorenes helsefaglige grunnutdanning og kunnskap om etikk og refleksjon ser ut til å være avgjørende faktorer for om refleksjonsgrupper i etikk mest fungerer som et pusterom, eller blir en læringsarena for etisk kompetanseheving. Resultatene diskuteres i lys av lærings- og refleksjonsteori.Nøkkelord: Etikk, evaluering, fasilitatorer, kommunehelsetjenesten, læring, refleksjonsgrupper English Summary: Ethics reflection groups: Just a “time out” or a learning arena?Since 2007, there has been a nationally prioritised programme aiming to enhance ethics competence in Norwegian community health care. One of many measures has been to establish ethics reflection groups. The purpose of this study was to obtain knowledge about how ethics reflection is carried out and if the reflection strengthens the participants´ competence in ethics. In this article, we focus on how the role of the facilitator, and the objective is to describe and discuss how the facilitator work and facilitate in the groups. We conducted focus group interviews with facilitators from various clinical settings in eight different municipalities. Data were analysed and interpreted according to hermeneutic methodology. The findings show that the discussions in the reflection groups varied from values, concepts and fictional cases to dilemmas and ethically difficult situations from the participants own practice. The methods used varied from free conversation to structured reflection. Competence in ethics and methods of reflection are essential skills facilitators must employ/have to run the groups. We discuss the findings using learning- and reflection theory.Article first published online: 22 MARCH 2016. (shrink)

Kliniske etikkomiteer har vært etablert i norske helseforetak siden 1996, først som et prøveprosjekt, senere som et permanent tiltak med et nasjonalt mandat. I forbindelse med det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har det også i noen kommuner blitt etablert KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er tildelt ansvaret for oppfølging av KEK i helseforetakene og er i tillegg gitt et langsiktig ansvar for etikkarbeid og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne (...) studien har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan det står til med KEK som er etablert i kommunene. Hva jobber de med, hvilken betydning erfarer de at KEK har og hvilke ressurser har de? Studien har et kvalitativt design. Materialet er basert på telefonintervjuer med ledere for KEK og gjennomgang av komiteenes årsrapporter. Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Komiteene arbeider både med enkeltsaker, saker av mer prinsipiell karakter og etikkskolering. Arbeidet vurderes som betydningsfullt og gjennomføres til tross for få ressurser og svak forankring. Kanskje vil en styrket forankring og ressurssituasjon og et nasjonalt mandat bidra positivt til komiteenes arbeid. Nøkkelord: Kliniske etikkomiteer, kommunal helse- og omsorgstjeneste, evaluering English Summary: Are clinical ethics committees in the municipal health and care services sustainable? Clinical ethics committees have been established in Norwegian hospital trusts since 1996, first as a pilot project, later on a permanent basis with a national mandate. As part of the national ethics project "Cooperation on ethical competence" some municipalities have also established a CEC. Centre for Medical Ethics at the University of Oslo is given the responsibility to support CECs in hospital trusts, and is also given a long-term responsibility for ethics support and research in municipal health care services. The purpose of this study was to obtain knowledge about the situation of CECs established in municipalities. What are they working on, what impact do they find that CEC has, and what resources do they have? The study has a qualitative design. The material is based on telephone interviews with CEC chairs, and reviews of the committees' annual reports. We have carried out a qualitative content analysis of the data. The committees work with individual cases, issues of a more principle character, and ethics training. The work is considered to be significant, and is carried out despite limited resources and weak anchoring. Perhaps a stronger anchoring, resource situation and a national mandate could strengthen the committees’ situation. Keywords: Clinical ethics committees, municipal health and care services, evaluation. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis fokuserer på et av de største, om ikke det største, satsningsområdet vi har sett innenfor forskningsverdenen. Det handler om nanoteknologi, et felt som forventes å få betydelige positive samfunnsmessige konsekvenser i form av industriutvikling og forbedrede produkter for befolkningen. Nanoteknologien er et omfattende og uoversiktlig fagfelt, der det viktigste felles kjennetegnet er at en opererer med strukturer som er 100 nanometer eller mindre. Materialer i denne størrelsesorden har endrete egenskaper som innebærer en (...) rekke nye anvendelsesmuligheter innen medisin, elektronikk, fysikk og energiproduksjon. Artiklene i temadelen omhandler utfordringer og muligheter for utvikling av en etikk-komponent innenfor dette satsningsområdet. Når vi ser på hvor tidlig vi er i utvikling av nanoetikk som fagfelt, kan man spørre om det er for tidlig å ha et temanummer i et nordisk tidsskrift. Tross alt trenger en tid for å kunne si noe forskningsmessig interessant om et fagområde. Samtidig er det første internasjonale tidsskriftet for nanoetikk over ett år gammelt, og de nordiske land er generelt langt framme i teknologiutvikling, så det skulle være god grunn til å presentere feltet. I tillegg er de senere års studier av teknologiutvikling som en etisk og samfunnsmessig størrelse i økende grad opptatt av å være i forkant av utviklingen, og da er det rimelig å formidle tidlige resultat av denne oppstrømsforskningen. (shrink)

Artikkelen undersøker hvordan NIPT ble vedtatt implementert i det norske fosterdiagnostiske systemet gjennom en fagligpolitisk prosess mellom 2012 og 2017. Prosessen innebar at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet, Bioteknologirådet og Helse- og Omsorgsdepartementet ga sine vurderinger av testen og sine råd omkring en eventuell innføring. Artikkelen viser at det i denne prosessen foregikk en forsiktig tilnærming eller sammensmelting mellom de tradisjonelt helt ulike måtene å forstå og å ramme inn fosterdiagnostikk på i Norge, dvs. i en ‘autonomi/ behandlingsramme’ og en (...) ‘sorteringsramme’. Artikkelen argumenterer videre for at denne tilnærmingen eller konvergensen var mulig fordi prosessen ble holdt innenfor de fagligpolitiske byråkratiene, og de ulike etatene var innstilt på å ‘samarbeide’ om å inkludere både kunnskap og verdier fra begge rammene i sine tilrådninger. Politikk for fosterdiagnostikk er imidlertid et svært politisk betent område i Norge, og denne konvergensen var et skjørt byggverk. Den sprakk da også opp i løpet av tre uker i mai 2020, da Fremskrittspartiet plutselig inngikk et ‘bioteknologiforlik’ med Arbeiderpartiet og SV etter at de hadde gått ut av Solbergregjeringen. Dermed endte spørsmålet om implementeringen av NIPT i Stortinget, hvor konvergensen i den fagpolitiske prosessen ble erstattet av de tradisjonelle frontene, og de gamle innrammingene igjen ble ‘satt i arbeid’. Artikkelen diskuterer avslutningsvis kort de bortimot uløselige dilemmaene disse innrammingene både representerer og produserer. Nøkkelord: NIPT, fosterdiagnostikk, humanmedisinsk bioteknologi, regulering English Title: Fetal diagnostics between medicine and ethics: Implementation of Prenatal Invasive Testing in a turbulent policy area: The article examines how the decision to implement Prenatal Invasive Testing in the Norwegian Fetal Diagnostic System was reached through a professional policy process between 2012 and 2017. The process involved the Norwegian Research Centre for Health Services, the Norwegian Directorate of Health, the Norwegian Biotechnology Advisory Board and the Ministry of Health and Care Services, which provided their individual assessments and advice regarding the potential implementation of the test. The article finds that a careful convergence took place between traditionally opposing ways to understand and frame fetal diagnostics in Norway – either as a ‘treatment frame’ or a ‘sorting frame’. The article further argues that this convergence was possible because the process was kept within these bureaucracies, and that the different agencies were willing to collaborate to include knowledge and values from both frames in their recommendations. However, policy for fetal diagnostics is a very turbulent political area in Norway, and this convergence was a fragile construction. During three weeks in May 2020, the convergence collapsed when the Norwegian Progress Party suddenly entered a “biotechnology settlement” with the Labour Party and the Socialist Left Party after exiting the conservative Government coalition. Hence, the question of implementing NIPT ended up in the Norwegian Parliament, where the convergence from the professional policy process was replaced by the traditional fronts, and the old framings were again set in motion. Lastly, the article briefly discusses the almost unsolvable dilemmas these framings both produce and represent. Keywords: NIPT, non-invasive prenatal testing, fetal diagnostics, medical biotechnology, regulation. (shrink)

Bokanmeldelse av > Forfattere: Simonsen, M. M., Rølsåsen, T., Eckbo, N., Dale, R. F., Barder, O. H. E. og Fjeldaas, E. Utgitt: Bergen, Fagbokforlaget. År: 2020. Sidetall: 134.

Da dette tidsskriftet ble etablert for seks år siden, var det ut fra tanken om at det finnes noen felles problemstillinger innen etikk og politikk som får en spesiell karakter i nordiske land. Den velferdsmodellen vi har utviklet innenfor rammene av et deltakende demokrati, gir vilkår for debatten som vi ikke deler fullt ut med de fleste andre demokrati i verden. Mange av de artiklene vi har trykket i disse årene, har vist betydningen av denne nordiske konteksten. Det gjelder (...) også noen av bidragene i dette nummeret. (shrink)

Artikkelen er en analyse av to formaliserte etiske retningslinjer som skal gjelde i norske akademiske institusjoner. Den ene er utarbeidet for forvaltningen og den andre for forskningen. Analysen gjøres ved å sammenligne to dokumenter som inneholder etiske retningslinjer. Videre knyttes analysen til ulike «etos» som skiller forvaltningen og forskningen. Artikkelen går særlig inn på normene lydighet og frihet, som framstår som mest motsetningsfylte når de «møtes» i akademia. Det drøftes hvordan dette påvirker legitimiteten til akademia.Nøkkelord: akademia, byråkrati, etos, forskningsetikk, forvaltningsetikkEnglish (...) summary: Ethics on a collision course – when bureaucratic ethics and research ethics meetThe article is an analysis of two formal ethical guidelines for Norwegian academic institutions. One is prepared for the governmental bureaucracy and the other is research ethics. The analysis is done by comparing two documents containing the code of conduct for each field. Further analysis is related to the differing «ethos» that separates the bureaucracy from the research. The article dwells on the norms of obedience and freedom that emerge as the most contradictory. The closing discussion is on how this affects the legitimacy of academia. (shrink)

Finanskrisen har satt fornyet fokus på den praktiske betydningen av samfunnsøkonomifaget. I det følgende vil jeg diskutere fagets problematiske posisjon i overgangen mellom teori og praksis. Dette danner utgangspunkt for min påstand om at økonomene bærer et moralsk ansvar for hvordan faget direkte og indirekte legger premisser for økonomisk politikk og dermed også for den økonomiske utviklingen i samfunnet, finanskrisen inkludert. Jeg vil argumentere for at dette påkaller en etisk og epistemologisk bevisstgjøring av samfunnsøkonomiprofesjonen, og jeg antyder noen forslag (...) til hvordan dette kan angripes. (shrink)

Idrettens etiske spørsmål oppleves særdeles engasjerende for svært mange mennesker. Enten man er topp- eller breddeidrettsutøver, TV-titter, foreldre til idrettsaktive barn eller man har en idrettsbarndom bak seg – hvilket til sammen utgjør en stor del av befolkningen – så oppleves idrettens etiske utfordringer så å si på kroppen. Juks og urettferdighet i idretten setter følelsene i kok.

_Helsevesenet har blitt en sentral samfunnsaktør og medisinen dets førende fag. Hvorfor har det blitt slik? En grunn er at medisinen fører sammen sfærer som ellers har vært adskilt: det sanne, det gode og det skjønne. Medisinen som fag og helsevesenet som institusjon, har blitt et fascinerende skjæringspunkt nettopp mellom evidens, etikk og estetikk. Her kobles kunnskap til det som er vondt og skjønnhet til det som er friskt. Kunnskapsproduksjonen dirigeres ut fra ønsket om å gjøre det gode ved (...) å unngå det vonde. Samtidig styres helsevesenets normer også av estetikkens normer. Koblingene mellom evidens, estetikk og etikk gir noen grunnleggende utfordringer, som det er viktig å være oppmerksom på. Riktig håndtert gjør de helsevesenet generelt og medisinen spesielt til et fascinerende og fruktbart skjæringspunkt mellom det sanne, det gode og det skjønne. _ _Nøkkelord:_ Evidens, etikk, estetikk, sannhete, godhet, skjønnhet _English Title:_ Evidence, ethics and aesthetics: Medicine at the intersection of the true, the good and the beautiful _Abstract:_ While Western history of ideas has tried to differentiate truth, goodness, and beauty, medicine is a fascinating meeting place precisely between evidence, ethics, and aesthetics. In medicine, knowledge is connected to pain and suffering and beauty to health. The production of knowledge is directed towards doing good by avoiding bad. At the same time, medicine is also governed by aesthetics. A range of challenges follow from the connection between the three spheres, but if we are attentive to the interconnectedness medicine becomes a fascinating and fruitful rendezvous of truth, goodness, and beauty. _Keywords_: Evidence, ethics, aesthetics, truth, goodness, beauty. (shrink)

Moderne samfunn synes mer sårbare enn vi synes å like og ta inn over oss. Flere tenkere som Ulrich Beck og Anthony Giddens har påpekt sammenhengen mellom teknologi, kompleksitet og risiko som et særtrekk ved det moderne samfunnet. De teknologier som bidrar til vår velstand og trygghet, er samtidig opphav til nye former for risiko. Vi utsettes dermed for risikoformer som er skapt av en utvikling vi alle har medansvar for, og som ingen enkeltpersoner eller grupper alene kan bære ansvaret (...) for. Det førmoderne livet var farefullt, og samfunnet ble utsatt for alvorlige kriser, men det var en type krise man i mindre grad kunne kalle menneskeskapt og som vi derfor ikke behøvde å laste oss selv og andre for. Noen av de mest alvorlige av vår tids kriser, derimot, er knyttet til våre egne, kollektive handlinger, og det stiller oss overfor spesifikt moderne etiske og politiske utfordringer. (shrink)

_Vi gennemførte i 2016 et omfattende empirisk studie på Aalborg Universitetshospital med henblik på at afdække de forskellige sundhedsprofessioners etiske holdninger. Hensigten var at afdække eventuelle forskelle mellem professionerne samt at få begrebsliggjort de etiske tankemønstre, der er tilstede i den kliniske praksis. Vi fandt i den indledende dataanalyse, at vi med signifikans kunne vise, at plejegruppen i højere grad bruger nærhedsetiske og omsorgsetiske vurderinger, til forskel fra lægegruppen, der er mere pligtetisk funderet__. Undersøgelsen blev sat op ved brug (...) af vignetmetoden, der giver mulighed for at indsamle kvantitative data, der er velegnede til en statistisk analyse, men som samtidig også muliggør en kvalitativ undersøgelse ved en efterfølgende hermeneutisk analyse af udvalgte besvarelser. I denne artikel studerer vi undersøgelsens resultater inden for sygeplejegruppen alene med det formål at uddrage, hvad deres vurderinger kommer an på, og at diskutere, hvordan disse faktorer indbyrdes forholder sig til hinanden og skaber sammenhæng. Med udgangspunkt i dette finder vi frem til, hvordan sygeplejerskernes etiske holdninger som helhed formes af de særlige værdier, som den nærhedsetiske profil understøtter, men som videre også giver et mere fleksibelt og nuanceret billede af sygeplejeetikken._ _Nøgleord:_ sygeplejeetik, vignetmetoden, hermeneutik, patientperspektiv, klinisk praksis _ _ _English title: _Factors that influence nurses' attitude to "good clinical practice" - a qualitative analysis of data from an empirical study at Aalborg University Hospital In 2016, we conducted a comprehensive empirical study at Aalborg University Hospital in order to uncover the ethical attitudes of various health professions. The intention was to uncover any differences between professions as well as to conceptualize the ethical thought patterns present in clinical practice. We found in the preliminary data analysis that we could show with significance that the group of care givers uses relational ethics and care ethics assessments to a greater extent as opposed to the more duty ethics based group of physicians. The study was set up using the vignette method, which allows for the collection of quantitative data suitable for statistical analysis, but which also allows for a qualitative study by a subsequent hermeneutical analysis of selected answers. In this article we study the results of the study within the nursing group solely for the purpose of extracting what their assessments depend on and discussing how these factors relate to each other and create some form of moral coherence. Based on this we find how nurses' ethical attitudes are shaped by the particular values ​​that the relational ethical profile supports, but also how this profile is modified and flexible to the conditions of clinical settings and situations. In the end our interpretation provides us with a more nuanced picture of nursing ethics than a single theoretical perspective or a set of guidelines provide. _Keywords:_ nursing ethics, the vignette method, hermeneutics, patient perspective, clinical practice. (shrink)

This special issue of Etikk i Praksis – Nordic Journal of Applied Ethics features four articles that address a number of urgent ethical issues that arise in the COVID-19 pandemic.

This special issue of Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics deals with the largely underexplored connections between public domain and democracy in the digital age and features articles highlighting various aspects of this broader theme.

This special issue of Etikk i praksis features papers that articulate and discuss approaches and methodology that seek to make normative research activity and research output productive in contexts of ongoing societal and technological decision-making. The articles in various ways and to a varying degree exemplify and reflect on the methodology of the study of normativity in innovation.

I dette nummeret av Etikk i Praksis belyses et etisk dilemma om premiering eller sanksjoner for deltakelse/ikke-deltakelse i nasjonale screeningprogram for kreft, i artikkelen «En etisk diskussion af screening for kræftsygdomme» av John Brodersen, Peter Laurs Sørensen, Fía Lindenskov og Lonny Henriksen. Dette er belyst gjennom intervjuer hvor divergerende meninger gjenspeiler at vi har svært begrenset kunnskap om både kort- og langtidseffekt av screening for kreft. Den politiske viljen til å innføre screeningprogram har utvilsomt vært sterkere enn viljen (...) til å fremskaffe vitenskapelig bevis for eventuell nytteeffekt gjennom randomiserte studier. Randomiserte studier på screening er svært dyre og har ofte et langt tidsperspektiv før resultater kan foreligge og danne et relevant kunnskapsgrunnlag for en nasjonal screeningstrategi. Resultatene kan også være kulturavhengige. Det understreker behovet for flere randomiserte studier. Det må også poengteres at ethvert land som har råd til å vurdere innføring av et screeningprogram, har også råd til å finansiere randomiserte studier i forkant. En omfattende randomisert studie på fleksibel sigmoidoskopiscreening for tarmkreft har vist at deltakelse i screeningprogram kan føre til et redusert egenansvar for sunn livsstil og dermed økt risiko for livsstilssykdommer. Her ligger det altså en pedagogisk utfordring som kan variere fra land til land og mellom forskjellige screeningmetoder. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis består av to deler, en temadel og en åpen del. Nummerets temadel dreier seg om irregulær migrasjon. Irregulære migranter skaper etiske, rettslige og politiske utfordringer for liberale velferdsstater i Europa. En irregulær migrant oppholder seg nemlig innenfor en stats grense, men er uten oppholdstillatelse. Dersom man aksepterer at stater har suveren rett til å bestemme over hvem som kvalifiserer seg til oppholdstillatelse og ikke, vil personer uten lovlig opphold reise følgende spørsmål: Har (...) staten et ansvar for å ivareta denne gruppens sikkerhet og velferd? Det er viktig å påpeke at irregulære migranter i liberale velferdsstater ikke er fullstendig rettighetsløse. De fleste liberale velferdsstater anerkjenner at de har sivile rettigheter samt et minimum av sosiale og økonomiske rettigheter.1 Territorielt og til en viss grad juridisk befinner de seg altså innenfor staten. Samtidig er de ekskludert fra de fleste sosiale og økonomiske rettigheter, og kan i prinsippet sendes ut av landet når som helst. På denne måten befinner de seg allikevel utenfor staten. I praksis er irregulære migranter altså på samme tid både innenfor og utenfor staten. Dette nummerets temadel inviterer til en normativ diskusjon om liberale velferdsstaters politikk overfor irregulære migranter. Og, ikke minst, hvordan samfunnet bør behandle denne gruppen innbyggere. (shrink)

De senere år har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med vår studie var å evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt på hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert på telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. (...) Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart å videreføre etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon både i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgående funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfølging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomfører etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal være levedyktig over tid, bør arbeidet forankres på flere nivåer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bør få styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.Nøkkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenestenEnglish summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable?“Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation. Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics er et temanummer om styring av naturressurser. Den tematiske delen inneholder tre artikler, mens den åpne delen har to artikler som drøfter svært dagsaktuelle tema.

Velkommen til Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. Gjennom dette tidsskriftet ønsker vi å bidra til bedre kontakt mellom forskere innenfor anvendt etikk i Norden. Det finnes et økende antall forskere som arbeider med anvendte etiske problemstillinger, og anvendt etikk har blitt et tverrfaglig forskningsfelt i alle nordiske land. Etikk i praksis har som mål å gjøre den anvendte etikken i Norden sterkere og synligere.

_Denne autoetnografien diskuterer en situasjon som oppsto på et feltarbeid i Norge, der jeg opplevde å være i fare i rollen som forsker. Først i det øyeblikket gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tatt noen forholdsregler for å ivareta min egen sikkerhet i felt. Det skjedde selv om de øvrige deltagernes sikkerhet var grundig diskutert og hensyntatt gjennom en rekke tiltak i studien, som brukte en kulturelt responsiv, relasjonell, refleksiv etikk. I artikkelen drøfter jeg mulige konsekvenser (...) av manglende oppmerksomhet i etiske retningslinjer og forskningspraksis rettet mot forskeres sikkerhet i felt. Jeg argumenterer for at veiledere har et etisk ansvar for å støtte uerfarne forskere i en refleksiv prosess om risikoen ved å delta i feltarbeid, slik at de kan ta forholdsregler for å redusere risiko._ _Nøkkelord:_ forskningsetikk, feltarbeid, risiko, veiledning, autoetnografi, CRRRE _English abstract__ _ _This autoethnography discusses a situation that arose during fieldwork in Norway, where I experienced being in danger in my role as a researcher. Only at that moment did it occur to me that I had not taken any precautions to ensure my own safety in the field. This happened even though the safety of the other participants had been thoroughly discussed and taken into account through a number of measures in the study, which used a culturally responsive, relational, reflexive ethic. In the article, I discuss the possible consequences of a lack of attention in ethical guidelines and research practices aimed at researchers' safety in the field. I argue that supervisors have an ethical responsibility to support inexperienced researchers in a reflexive process about the risks of participating in fieldwork, so that they can take precautions to reduce risk._ _Keywords:_ research ethics, fieldwork, risk, supervision, autoethnography, CRRRE. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis er i utgangspunktet ikke et temanummer. Profesjonsetiske utfordringer synes likevel å utgjøre et gjennomgangstema i de fleste av artiklene som utgis i dette nummeret. Det er en påminnelse om at en aldri blir ferdig med etiske problemstillinger innenfor et fagfelt, siden fagfeltene og profesjonelle oppgaver samt forventninger til profesjonen forandres hele tiden.

I dette nummeret av Etikk i praksis ønsker vi å fokusere på et betent problemområde, nemlig etikken rundt teknologisk fravalg og tilvalg av fremtidige syke og funksjonshemmede barn. Det handler om abort, medisinsk teknologi og valg av barn. Det kan synes som om vi står overfor nye muligheter for fravalg og tilvalg som ikke bare setter en ny debatt, men som samtidig krever en tilbakevending og nyåpning av tidligere gjennomdiskuterte spørsmål og tema. Debattene rundt «valg av barn» berører (...) dype, eksistensielle dimensjoner ved menneskelivet. I tillegg berører det store samfunnsmessige temaer som inklusjon og menneskeverd, selvbestemmelse, abort, eugenikk og samfunnets forståelse av funksjonshemming. (shrink)

I denne artikkelen drøfter jeg bruk av biomedisinsk teknologi i prestasjonsfremmende hensikt i konkurranseidrett. Mer presist utforsker jeg mulighetene for å skille mellom etisk akseptabel og etisk uakseptabel bruk. Jeg kritiserer WADAs normative grunnlag for å forby visse biomedisinske midler og metoder, og argumenterer for at eventuelle forbud må bygge på tydeligere verdisyn på idrett. Jeg undersøker to idealtypiske syn og deres teknologiske implikasjoner. Det smale synet er liberalt og avviser begrensninger i bruk av biomedisinske midler og metoder blant voksne (...) idrettsutøvere som dårlig begrunnet paternalisme. Det brede synet innebærer en mer restriktiv holdning og aksepterer en viss regulering av trening og prestasjonsutvikling også utenfor konkurransene. I en avsluttende del veier jeg det smale og det brede synet mot hverandre og reflekterer over hvilket syn som vil dominere framtidens idrett.Nøkkelord: etikk, idrett, biomedisinsk teknologi, dopingEnglish summary: The use of biomedical technology in sport: Are there any limits?In the article I examine the use of biomedical technology to enhance performance in competitive sport. More specifically I examine the possibilities for distinguishing between ethically acceptable and ethically unacceptable use of such technology. I criticize the World Antidoping Agency's normative criterion for banning certain technologies as it is vague and unclear. I argue that any ban by WADA has to build on a clear and operational normative view of sport. Two relevant ideal-typical views are examined together with their technological implications. The narrow view is liberal and rejects restrictions on the use of biomedical technology among professional athletes as unjustifiable paternalism. The wider view implies a more restrictive approach and accepts certain regulations of performance-enhancing means and methods outside of competitions. In the conclusion, I compare the narrow and the wider views and reflect upon their possible status in competitive sport in the future. (shrink)

_Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike (...) debatter endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse._ __Nøkkelord:_ Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, konsekvensetikk_ _English summary:_ The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017 Philosophy and ethics has recently gained increased attention in Norway. During 2017 philosophers hit the headlines in Norwegian media. One of the issues that gained most attention was the debate on “the differentiation/sorting society”. The debate was sparked by Aksel Braanen Sterri’s statement that persons with Downs’s syndrome cannot live full lives related to the issue of introducing non-invasive prenatal screening. While the debate is interesting in terms of its content, we will in this article focus on in what way the debate in 2017 has affected the relationship between philosophy and society, in particular the role and reputation of philosophy in public debates. To analyse the debate we apply traditional quality criteria within philosophy such as consistency, clear premises and the ability to clarify concepts, present counter-arguments and limitations. We find that the debate about “the sorting society” undoubtedly has given philosophy more public attention, and that philosophers can help raise covert or forgotten issues and explicate unspoken intuitions, as well as stimulate improved argumentation. This should be welcomed. At the same time, we find that philosophy's adaptation to the media discourse eliminates academic reservations and nuances. If hidden assumptions, lack of consistency, conceptual and evaluative uncertainties, as well as ignorance of empirical premises, counter-arguments, and important implications become widespread, the result could be a poorer public debate, an impoverished society, and a weakened reputation for philosophy. One solution is that we as professionals are willing to make our claims, perspectives, arguments, and conclusions clear and comprehensible, and that we are willing to revise or withdraw them if we are not able to do so. Otherwise, philosophy may become a form of "art of deception" - a new form of sophism - and an easy target for Platonic criticism. _Keywords:_ Philosophical argumentation, public debate, discrimination, Down's syndrome, consequentialism. (shrink)

For this open issue of the _Etikk i Praksis: Nordic Journal of Applied Ethics_, we put together a broad mix of different articles tackling current important issues in the field.

Ny bioteknologi gir nye muligheter som har vist seg å være moralsk utfordrende. Det gjelder særlig innenfor menneskelig reproduksjon, der denne teknologien er spesielt potent. Med virkeliggjøringen av antikkens drøm om å kunne påvirke fremtidige barns egenskaper følger en rekke vanskelige valg. I analysen av og debatten om slike valg har man forsøkt å skille mellom tilvalg og fravalg med hensyn på bestemte egenskaper. Ett konkret eksempel er hvorvidt personer med Klinefelter syndrom skal tilbys assistert befruktning, og det illustrerer at (...) slike skiller kanskje ikke er så dekkende eller viktige for den etiske debatten som man kan få inntrykk av. Andre grunnleggende problemstillinger synes vel så påtrengende. Det betyr ikke at vi må forkaste seleksjonsmodellen. Eksemplet med Klinefelter syndrom stimulerer derimot til å revidere og utvikle den, og det gir føringer for hvordan modellen kan nyanseres og anvendes ut over skillet mellom tilvalg og fravalg. Denne revisjonen kan redusere seleksjonsproblematikkens polemiske kraft, men kanskje også øke dens anvendelse for etikk i praksis. (shrink)

This open themed issue of Etikk i praksis compiles five diverse papers that overlap at key conceptual intersections around trust, care and responsibilities across national boundaries. Our globalized social environments have become more and more complex, and the information needed to understand society and our moral responsibilities have grown ever more challenging. The ‘fake news’ buzzword, used by various societal actors to cast doubt on political rivals, is shaking the trust needed to be confident about institutional sources of (...) information. The caring attitude that serves to cement social groups and communities seems to be weakening in certain contexts, resulting in individual acts of unimaginable violence that shock us to the core. On the other hand, we are inspired when the same caring attitude mobilizes groups and individuals to reach across national boundaries and aid those who are suffering. In sorting through the generalizations and attempts to categorize the many highly complex social phenomena that occur in our interconnected global realities, we apply careful analysis of both facts and values that facilitate ethical reflection, helping us to make ethical decisions. (shrink)

Formålet med nærværende oversigtsartikel er at undersøge den stigende digitalisering og deling af personlige informationer i sundhedsvæsenet, samt hvilke etiske udfordringer denne udvikling har for den enkelte borger. Mere præcis vil vi rammesætte denne diskussion i en dansk kontekst eksemplificeret ved Det Fælles Medicinkort. Det Fælles Medicinkort er en obligatorisk database for danske borgere indeholdende informationer om patienters medicinske historie to år tilbage. Denne database kan tilgås af en bred vifte af sundhedsprofessionelle i Danmark.På trods af lovede sundhedsmæssige fordele, såsom (...) en højere grad af sikkerhed i forbindelse med medicinering, en øget effektivisering af sundhedsvæsenet og dermed besparelser på de offentlige budgetter, plæderer vi i artiklen for, at implementeringen af Det Fælles Medicinkort kompromitterer den enkeltes privathed. Den enkelte borger er ikke i tilstrækkelig grad informeret om brugen af Det Fælles Medicinkort. Ydermere finder vi ikke, at borgerens autonomi i forhold til indholdet af personlige oplysninger i Det Fælles Medicinkort er opretholdt på en tilfredsstillende måde.Artiklens primære perspektiv er deontologisk, men for at nuancere vores diskussion inddrages lejlighedsvist også utilitaristiske argumenter. Endvidere inddrages i artiklen Helen Nissenbaum, Tom L. Beauchamp og James F. Childress samt John Rawls. I artiklen vil tre konkrete problemstillinger blive diskuteret i relation til Det Fælles Medicinkort: Deler vi relevante og passende data? Er distributionen af disse data til en så bred vifte af sundhedsprofessionelle på sin plads? Og slutteligt: Er den enkelte borgers beslutningsdygtighed, og dermed mulighed for autonomi i forhold til personrelaterede informationer, tilstrækkelig.Nøgleord: digitalisering, privathed, Danmark, sundhedsvæsen, Det Fælles MedicinkortEnglish summary: The right to privacy in Danish healthcareThe scope of this paper is to assess the growing digitalization of personal information in healthcare and the ethical challenges this development poses to the citizen. Specifically the paper discusses the right to privacy in a Danish context, namely in relation to the use of The Shared Medical Record. The Shared Medical Record is a default digital health record consisting of every patient’s medical history for the previous two years, accessible to a broad range of health professionals in Denmark.In this paper we discuss three aspects of The Shared Medical Record, primarily from a normative point of view: 1) Are the personal data shared by The Shared Medical Record relevant and appropriate? 2) Is the distribution of this information to the current array of health professionals appropriate? And 3) Does The Shared Medical Record adequately support and account for the quorum and autonomy of the individual citizen with regards to personal information?We argue that, advantages such as heightened security, efficiency and convenience aside, the citizens’ right to privacy is to some extent compromised by the terms and use of this record. The citizen is not extensively informed on the use of the record, and does not hold a sufficient degree of autonomy over the content and distribution of their personal data. The primary ethical perspective of the paper is deontological, but in order to properly nuance our stance we have chosen to include traditionally utilitarian points of view throughout our discussions.In the paper we introduce Helen Nissenbaum’s notion of contextual integrity in order to thoroughly assess the service’s ethical implications for Danish citizens and their future privacy, as well as points from John Rawls, Tom L. Beauchamp and James F. Childress. (shrink)

Recently, philosophers and political theorists who defend a more practical or realistic approach to the issue of global justice have challenged the purely theoretical approaches. Nevertheless, the debate can be regarded as excessively restricted to the discussion about policies and institutions neglecting the non-contingent dimensions of the problem. In principle, both positions, theoretical and practical, may be understood as diverging from each other. However, abstract and concrete demands of justice can also be complementary to each other. Thus, in this special (...) issue of Etikk i Praksis we propose to explore the points of convergence and divergence between the theoretical and the practical approaches to global justice. We encourage submissions: arguing for or against the theoretical approach; arguing for or against the practical approach; exploring or rejecting the possibility of convergence between them. (shrink)

_Taking issue with sustainable governance involves careful consideration of social, economic, and environmental dimensions of sustainability, and the interplay of those dimensions in political processes and decision-making. The current issue of Etikk i Praksis contributes to this task by offering analysis of central concepts in the discourse of sustainability, as well as examinations of political and moral issues raised by pressing environmental challenges such as climate change._.

I Norge er ikke surrogati tillatt, og myndighetene fraråder norske statsborgere å benytte seg av surrogati i utlandet. I denne artikkelen fokuserer vi på kommersiell gestational surrogati og stiller spørsmålet: Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India? De etiske problemstillingene rundt surrogati er mange og sammensatte og blir spesielt utfordrende når tjenesten tilbys i et land med store kulturelle og økonomiske forskjeller både internt og i forhold til Norge. Vi baserer analysen og drøftingen av dette (...) etisk utfordrende spørsmålet på Beauchamps og Childress sin veletablerte metodiske tilnærming innen biomedisinsk etikk. Vi anvender de fire allmennmoralske prinsipper: respekt for autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet på sakskomplekset for å synliggjøre spenningene involvert i dette etiske dilemmaet. Med full bevissthet om at det ikke finnes noen lettvinte og omkostningsfrie løsninger på dilemmaer generelt og dette spesielt, konkluderer vi med at interessene til de berørte parter, og spesielt surrogatmødrenes, kan bli bedre ivaretatt om surrogati tillates under omfattende reguleringer. Dersom man velger å gjøre praksisen illegal, vil man også miste mulighetene til å påvirke prosessen og sikre rettighetene til de involverte partene.Nøkkelord: surrogati, Norge–India, utnyttelse, autonomi, regulering av prosessenEnglish summary: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India?Surrogacy is not permitted in Norway, and the government strongly advises against Norwegian citizens travelling abroad to have children through the use of the surrogacy industry. In this article, we focus on commercial gestational surrogacy and debate the question: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India? The ethical concerns regarding surrogacy are complex and are especially challenging when the service is offered in a country with big cultural and economic differences both internal and in comparison to Norway. We base our analysis of this ethical, challenging question on Beauchamp’s and Childress’s well-established approach within biomedical ethics. We apply the four principles of respect for autonomy, beneficence, nonmaleficence and justice to shed light on the conflicts of interests in this ethical dilemma. With full awareness that there are no simple and correct solutions to dilemmas in general and on this issue, especially, our conclusion is that the interests of the involved parties, and especially those of the surrogate mothers, might be better attended to if surrogacy is allowed with extensive regulations. If this practice is made illegal, the opportunity to influence the process and secure the rights of the involved parties is lost. (shrink)

I denne studien undersøkes hvilke moralske utfordringer norske politistudenter oftest møter i «praksisåret». Utfordringene identifiseres gjennom en analyse av 208 hjemmeeksamener i yrkesetikk fra avgangsstudentene ved Politihøgskolen i Oslo, hvor utfordringene beskrives gjennom kombinasjoner av hvilke verdier som står sentralt, hvilke personer som er involvert og hvilke typer oppdragene oppstår i. Funnene eksemplifiseres og settes i forhold til sentrale politivitenskapelige diskusjoner. Til slutt diskuteres hvordan studentene best kan forberedes på disse utfordringene. Nøkkelord: etikk, yrkesetikk, anvendt etikk, politi, utdanning (...) English summary: What moral challenges are Norwegian police students encountering during their practice period? This article examines what moral challenges Norwegian police students encounter during their practice period. The challenges are identified through an analysis of the experiences described in the professional ethics home exams of 208 graduates at the Norwegian Police University College in Oslo. From our analysis, paradigmatic challenges are constructed based on the combinations of values, persons and mission types typically highlighted in the exams. These challenges are then discussed in light of central topics in police science. Finally, we discuss briefly how police students can be best prepared for meeting these moral challenges. (shrink)

I denne artikel undersøges kroniske patienters beslutninger om forsøgsdeltagelse og betydningen af deltagerinformation. På baggrund af et års feltarbejde på fire danske forskningsklinikker argumenterer jeg for, at de observerede patienter opererer efter andre logikker, når de tager beslutninger om at deltage i kliniske forsøg, end hvad der antages i den gældende forskningsetiske regulering. Feltarbejdet fulgte et klinisk lægemiddelforsøg og inkluderede observationer af forsøgskonsultationer; interviews med investigatorer, projektsygeplejersker, forsøgsdeltagere og virksomhedsrepræsentanter; samt en mindre spørgeskemaundersøgelse blandt de danske forsøgsdeltagere. Resultaterne indikerer, at (...) for en gruppe af erfarne forsøgsdeltagere handler beslutningerne om forsøgsdeltagelse ikke om forsøget i sig selv, men om at opretholde en nær relation til forskningspersonalet. Disse patienter orienterer sig ikke efter deltagerinformation, men i forhold til tillidsrelationer. De agerer ikke som autonome individer, men oplever, at de er afhængige af sundhedssystemet. De udtrykker altruistiske motiver, men håber samtidig, at forsøgsdeltagelse vil give dem bedre helbredskontrol. For dem er forsøgsdeltagelse blevet en måde at leve med kronisk sygdom. Mulige implikationer af denne situation diskuteres, idet det understreges, at tillidsfulde relationer er en forudsætning både for god behandling og god forskning, men at de tætte relationer samtidig kan bevirke, at patienter bliver mindre kritiske, i forhold til hvilke forsøg de accepterer at deltage i, og at en bevidsthed om forsøgsrelaterede risici fortrænges fra forsøgssituationen.Nøgleord: informeret samtykke, deltagerinformation, deltagermotivation, kliniske forsøg, kronisk sygdom, DanmarkEnglish summary: Informed consent in clinical trials: technicalities, trust and intimate relationshipsThis article explores decisions about clinical trial participation in a group of patients with chronic conditions, focusing especially on motivation for trial participation and trial information. Based on ethnographic research in four Danish hospitals in conjunction with a clinical drug trial, I argue that these patients’ decisions follow logics other than those anticipated in research ethics regulations. I build on observations, interviews with physician-investigators, project nurses, patient-participants and trial sponsors, and a survey of the participants. The results indicate that for a group of experienced trial participants, trial information plays a very limited role because their decisions do not concern the trial per se but the sustainment of a close relationship with the research staff. They do not act as autonomous individuals weighing pros and cons based on the written information they receive. Rather, they feel dependent on the healthcare system and navigate in trust relations. For them, trial participation has become a way of living with chronic disease. I discuss implications of this situation underlining that trustful relationships constitute a precondition for high quality chronic care and research, yet the social dynamics may also lead patients to pay less attention to risks associated with trial participation. (shrink)

I anledning af 50-året for udgivelsen af et af de mest betydningsfulde værker i det 20. århundredes filosofi, Emmanuel Lévinas' Totalitet og uendelighed, behandler artiklen et grundtema i værket, nemlig forholdet mellem etik og undervisning. Det sker under inddragelse af den pædagogiske model, som Lévinas anser for at stå i et modsætningsforhold til sin egen etiske forståelse af undervisning, den sokratiske maieutik. Den udførlige behandling af de to «positioner» skal imidlertid vise, at de har mere til fælles, end det kommer (...) frem i den første modstilling, hvilket giver mulighed for at formulere en mellemposition, der fastholder det etiske ved begge, og som er mere praktisk anvendelig i undervisning end nogen af dem taget hver for sig.Nøgleord: etik, undervisning, Lévinas, åbenbaring, Sokrates, maieutik, dialogEnglish summary: The Ethical Dimension of Teaching – Based on a Main Theme in the Work of Emmanuel LévinasOn the occasion of the 50th anniversary of one of the most important works in 20th century philosophy, Emmanuel Lévinas' Totality and Infinity, the article presents a main theme of this work, the relationship between ethics and teaching. The discussion draws on another pedagogical understanding, which Lévinas considers to be opposed to his own ethical understanding of teaching, Socratic maieutics. A thoroughgoing interpretation of the two «positions» shows, however, that they have more in common than what the opposition seems to elucidate at first. The sublation of the two will make it possible to sketch out a third ethical point of view, more applicable to teaching in practice than either of the two taken on its own. (shrink)

Asylbarns status og rettigheter i Norge er i kritisk søkelys. En særlig utsatt gruppe er barn av papirløse foreldre som fødes på norske sykehus. Med bakgrunn i Kirkens Bymisjons arbeid med denne gruppen, argumenterer jeg i denne artikkelen for at slike eksempler viser at norsk offentlig politikk overfor disse barna tenderer mot å gradere og dermed underminere deres grunnleggende menneskeverd, slik dette blant annet kommer til uttrykk i barnekonvensjonens krav om hensynet til barnets beste. Ved hjelp av Judith Butlers tenkning (...) om sårbarhet og «framing» samt Giorgio Agambens tenkning om «nakent liv» og unntakstilstanden, analyserer jeg hvordan denne graderingen av asylbarnas menneskeverd skjer. Til slutt viser jeg kort hvordan Helsesenteret uttrykker motstand mot disse mekanismene som bidrar til å underminere asylbarnas og de papirløses menneskeverd.Nøkkelord: menneskeverd, asylbarn, papirløse i Norge, Kirkens Bymisjon, helsesenter, etikk, flyktninger, Judith Butler, Giorgio Agamben, diakonalt arbeidEnglish summary: Children of asylum seekers and human dignity: Ethical reflections based on the experiences of the Health Care Centre for Undocumented MigrantsThe human rights and dignity of children of asylum seekers and undocumented migrants is much debated in Norway. A group that is particularly at risk is children born in Norwegian hospitals whose parents do not possess a legal residence permit. On the basis of the diaconal work of the Church City Mission in Oslo that aims at providing care and defending the rights of these groups through the Health Care Centre for Undocumented Migrants, the purpose of this article is to argue that the inherent human dignity of these children is being undermined in contemporary Norwegian politics. By relating to Judith Butler's thoughts on vulnerability and «framing» and Giorgio Agamben's theory of the «bare life» and the state of exception, the article aims at showing mechanisms that contribute to the undermining of the human dignity and rights of this group. The last part shows how the work of the health care center with its ethical and theological basis can be seen as offering resistance to these mechanisms and tendencies. (shrink)